Uno er blant verdens mest spilte kortspill, og for mange nordmenn er det første kortspill de lærte. Reglene er enkle nok for en sjuåring, men spillet har flere offisielle detaljer enn de fleste husker — og noen av dem er kilde til stadige diskusjoner rundt bordet.
Denne guiden går gjennom alle reglene: kortstokkens oppbygning, spillets gang, hvert spesialkort, poengberegning og de reglene folk oftest tar feil av.
Til slutt ser vi på hva Uno har til felles med blackjack — for de to spillene ligner mer på hverandre enn man skulle tro, når man ser bort fra pengene.
Hvor Uno kommer fra
Uno ble oppfunnet i 1971 av Merle Robbins, en frisør fra Reading i Ohio, en forstad til Cincinnati.
Historien er bedre enn den vanlige versjonen. Robbins fant ikke opp spillet for å lage noe nytt. Han fant det opp for å avslutte en krangel.
Familien spilte Crazy Eights, et gammelt kortspill med samme grunnidé: bli kvitt kortene dine ved å matche farge eller tall. Problemet var at Crazy Eights har skiftende spesialregler som varierte fra runde til runde, og som stadig utløste diskusjoner. Robbins og sønnen Ray, som var lærer, kranglet om hvordan reglene egentlig lød.
Løsningen: en tusj
Robbins’ idé var enkel, og den er hele grunnen til at Uno finnes.
Han tok en vanlig kortstokk og skrev hvert korts handling direkte på kortet med en tusj.
Dermed kunne ingen krangle. Regelen sto på kortet. Familien oppdaget raskt at de i praksis hadde laget et helt nytt spill — ikke fordi mekanikken var ny, men fordi reglene ikke lenger kunne diskuteres.
Det er verdt å merke seg hvor liten oppfinnelsen var. Uno er Crazy Eights med reglene trykt på kortene.
Fra kjøkkenbord til Mattel
De første kortstokkene ble laget på familiens spisebord.
Robbins og familien pantsatte huset for å skaffe 8000 dollar, og fikk produsert de første 5000 Uno-stokkene. Han solgte dem fra frisørsalongen sin, og lokale butikker begynte etter hvert å ta dem inn.
I 1972 solgte han rettighetene til International Games for 50 000 dollar pluss en royalty på 10 cent per spill.
Navnet kommer fra italiensk og spansk, der «uno» betyr «én».
Slekten spillet tilhører
Uno tilhører en spilltype som kalles shedding games — spill der målet er å bli kvitt kortene sine.
Slektstreet går bakover: Uno kommer fra Crazy Eights, som igjen bygger på det tyske spillet Mau-Mau.
Det betyr at mekanikken er langt eldre enn 1971. Det Robbins bidro med, var standardiseringen.
Kortstokken: 108 kort
En standard Uno-stokk har 108 kort fordelt på fire farger: rød, blå, grønn og gul.
Hver farge har 25 kort. De åtte siste er jokere uten farge.
Fordelingen er verdt å kjenne, fordi den forklarer hvorfor visse kort føles sjeldne:
Hver farge har 19 tallkort — én nuller og to av hvert tall fra 1 til 9.
Hver farge har to Trekk to, to Snu og to Stopp.
I tillegg kommer fire Skift farge og fire Trekk fire og skift farge.
Merk at det bare finnes én nuller per farge, mens alle andre tall finnes i to eksemplarer. Det er derfor nullere føles sjeldne — de er det.
Nyere temastokker fra Mattel har fire ekstra jokere med spesialeffekter, noe som gir 112 kort totalt. Standardstokken er 108.
Spillets gang
Uno spilles av 2 til 10 spillere. Aldersanbefalingen fra Mattel er 7 år og oppover.
Oppsett
Hver spiller trekker et kort. Den som trekker høyest tall, deler ut. Spesialkort teller som null i denne trekningen.
Giveren stokker og deler ut sju kort til hver spiller.
Resten legges med billedsiden ned som trekkbunke. Det øverste kortet snus for å starte kastbunken.
Spilleren til venstre for giveren begynner.
Selve spillet
Du må legge et kort som matcher det øverste kortet på kastbunken — på farge, tall eller symbol.
Ligger det en grønn 7 øverst, kan du legge et hvilket som helst grønt kort, eller en hvilken som helst 7. Du kan også legge inn en joker.
Har du ingenting som passer, må du trekke ett kort fra bunken. Kan du legge det kortet, kan du gjøre det med en gang.
Går trekkbunken tom før noen er ute, stokkes kastbunken på nytt og spillet fortsetter.
Å si «Uno»
Her tar de fleste feil, og regelen er mer presis enn folk tror.
Du sier «Uno» når du legger ditt nest siste kort — altså i det øyeblikket du er i ferd med å bli sittende med ett kort.
Glemmer du det, utløses straff kun hvis en motspiller oppdager det før neste spiller har begynt sin tur. Har neste spiller først lagt et kort, trukket fra bunken eller rørt kastbunken, er det for sent.
Straffen er å trekke to kort. Mattels egen regelbok oppgir flere steder to kort, mens enkelte utgaver oppgir fire. Sjekk regelarket som fulgte med din stokk — det er de reglene som gjelder ved ditt bord.
Spesialkortene
Fire av spesialkortene har farge og hører til én av de fire fargene. To er jokere uten farge.
Trekk to
Neste spiller må trekke to kort og mister turen.
Blir dette kortet snudd som første kort i kastbunken, må den første spilleren trekke to.
Stopp
Neste spiller mister turen.
Blir dette snudd som første kort, mister den første spilleren turen.
Snu
Snur spilleretningen. Gikk spillet med klokka, går det nå mot klokka.
Ved to spillere fungerer Snu som Stopp: den som la kortet, kan legge et kort til med en gang.
Skift farge
Du velger hvilken farge spillet skal fortsette i. Kortet kan legges når som helst, uansett hva som ligger på kastbunken.
Trekk fire og skift farge
Det sterkeste kortet i spillet. Du velger ny farge, og neste spiller må trekke fire kort og miste turen.
Men det har en restriksjon de fleste ignorerer.
Regelen alle tar feil av: Trekk fire
Trekk fire og skift farge kan kun legges hvis du ikke har et kort i den fargen som ligger øverst i kastbunken.
Har du et grønt kort på hånden og det ligger et grønt kort øverst, har du ikke lov til å legge Trekk fire.
Bløffen er lovlig
Her blir det interessant. Du har lov til å bløffe — altså legge kortet ulovlig i håp om at ingen oppdager det.
Risikoen ligger i utfordringen.
Utfordringen
Spilleren som skal trekke de fire kortene, kan utfordre. Ingen andre kan gjøre det.
Blir det utfordret, må den som la kortet vise hånden sin til utfordreren.
Var kortet lagt ulovlig — altså hadde spilleren et kort i riktig farge — må han selv trekke fire kort i stedet.
Var kortet lagt lovlig, må utfordreren trekke fire kort pluss to ekstra, altså seks totalt.
Det gjør utfordringen til en reell risiko begge veier. Og det gjør bløffen til den mest interessante beslutningen i Uno.
Blir Trekk fire snudd som første kort i kastbunken, legges det tilbake i stokken og et nytt kort trekkes.
Poengberegning
Mange spiller Uno uten poeng og lar den som først blir kvitt kortene vinne runden. Det er en gyldig måte å spille på, men det er ikke de offisielle reglene.
Etter Mattels regler vinner den som først når 500 poeng.
Når en spiller er ute, telles kortene motspillerne sitter igjen med, og poengene går til vinneren av runden.
Kortverdiene:
Tallkort 0 til 9 er verdt sin pålydende verdi.
Trekk to, Snu og Stopp er verdt 20 poeng hvert.
Skift farge og Trekk fire og skift farge er verdt 50 poeng hvert.
Merk konsekvensen: å sitte igjen med en joker koster 50 poeng. Det er derfor det ofte lønner seg å kvitte seg med jokere før du sitter fast med dem — stikk i strid med instinktet om å spare dem til slutt.
Er siste kort som legges et Trekk to eller Trekk fire, må neste spiller trekke kortene, og de telles med i poengsummen.
Varianter
Mattel har gitt ut en rekke offisielle varianter gjennom årene.
Uno Attack kom i 1998, og erstatter trekkbunken med en mekanisk kortutskyter. I stedet for å trekke ett kort trykker du på en knapp, og maskinen skyter ut et tilfeldig antall kort til tilfeldige tidspunkter. Varianten heter Uno Extreme i Tyskland.
Uno Flip! kom i 2019. Kortene har to sider — en lys og en mørk — og hele stokken snus når et Flip-kort legges. Den mørke siden har hardere straffer.
I tillegg finnes et stort antall temastokker og digitale versjoner for mobil og PC.
Uno og blackjack: to sosiale kortspill
Uno og blackjack framstår som svært forskjellige spill. Det ene er et familiespill rundt kjøkkenbordet, det andre et bordspill fra kasinoet.
Ser man bort fra pengene, har de mer til felles enn man skulle tro. Og der de skiller seg, er forskjellen prinsipiell — ikke bare praktisk.
Det de deler
Begge er kortspill med skjult informasjon. Du ser dine egne kort. Du ser ikke motstandernes. Hele spillet handler om å ta beslutninger med ufullstendig informasjon.
Begge er «shedding»-beslektet i tempo. Rundene er korte. Du tar en beslutning, den får umiddelbar konsekvens, og neste runde begynner. Det er derfor begge fungerer sosialt — ingen sitter og venter i ti minutter.
Begge har et tellbart element. I Uno kan du følge med på hvilke farger motspillerne mangler. Trekker noen kort hver gang rødt spilles, har de ingen røde kort. I blackjack kan du følge med på hvilke kort som er brukt opp. Prinsippet er det samme: kortene som er borte, forteller noe om kortene som er igjen.
Begge belønner hukommelse over flaks — litt. I begge spill er utfallet av én runde nesten helt tilfeldig. Over mange runder skiller den som følger med, seg fra den som ikke gjør det.
Der de skiller seg
Uno har motstandere. Blackjack har ikke.
Dette er den viktigste forskjellen, og den overrasker mange.
I Uno spiller du mot de andre rundt bordet. Deres beslutninger påvirker deg direkte. Legger noen et Trekk to på deg, er det et valg de tok.
I blackjack spiller du mot dealeren — som ikke tar valg i det hele tatt. Dealeren følger faste regler: trekk på 16 og under, stå på 17 og over. De andre spillerne ved bordet er irrelevante for din hånd. Du spiller mot en tabell.
Uno har bløff. Blackjack har ikke.
Trekk fire-regelen gjør at Uno har et ekte bløffelement: du kan legge kortet ulovlig og håpe ingen utfordrer. Det er en beslutning om psykologi, ikke matematikk.
Blackjack har ingenting tilsvarende. Dealeren kan ikke utfordres, kan ikke lures, og har ingen mening om hva du gjør.
Uno har ingen fasit. Blackjack har.
Dette er kanskje det mest interessante.
I blackjack finnes det et matematisk korrekt trekk i hver eneste situasjon. Det er regnet ut, det er publisert, og det heter basisstrategi. Du kan slå opp i en tabell og finne det riktige svaret.
I Uno finnes ingen slik tabell. Beslutningen om å legge Trekk fire nå eller spare det avhenger av hvem som sitter til venstre for deg, hvor mange kort de har, og om de virker desperate. Det er ikke en utregning.
Paradokset er at det enkle familiespillet har mer rom for dømmekraft enn kasinospillet. Blackjack ser komplisert ut, men er løst. Uno ser enkelt ut, men er ikke det.
Vil du se hvordan en slik fasit ser ut, er den gjennomgått i vår guide til blackjack basic strategy.
Hva Uno lærer bort
Spiller du Uno regelmessig, trener du tre ting som er direkte overførbare til andre kortspill:
Å huske hva som er lagt ut. Grunnlaget for all korthukommelse.
Å lese sannsynlighet ut fra atferd. Når noen trekker på rødt, vet du noe.
Å ta beslutninger med ufullstendig informasjon. Det er hele kortspillets vesen.
Det er ikke tilfeldig at mange som liker Uno, også liker blackjack. Det er de samme musklene.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange kort er det i en Uno-stokk?
108 kort. Fire farger med 25 kort hver, pluss åtte jokere: fire Skift farge og fire Trekk fire. Nyere temastokker har fire ekstra jokere, altså 112 totalt.
Når skal man si «Uno»?
Når du legger ditt nest siste kort. Glemmer du det, må du trekke straffekort — men kun hvis en motspiller oppdager det før neste spiller har begynt sin tur.
Kan man legge Trekk fire når som helst?
Nei. Trekk fire og skift farge kan kun legges hvis du ikke har et kort i den fargen som ligger øverst. Du har lov til å bløffe, men blir du utfordret og tatt, må du selv trekke fire kort.
Hva skjer hvis man utfordrer en Trekk fire og tar feil?
Da må du trekke seks kort — de fire du skulle hatt, pluss to i straff. Var utfordringen berettiget, må den som la kortet trekke fire i stedet.
Hvor mange poeng er kortene verdt?
Tallkort teller sin pålydende verdi. Trekk to, Snu og Stopp er verdt 20 poeng. Skift farge og Trekk fire er verdt 50 poeng. Første spiller til 500 poeng vinner.
Hvem fant opp Uno?
Merle Robbins, en frisør fra Reading i Ohio, i 1971. Han laget spillet for å avslutte en krangel med sønnen om reglene i Crazy Eights, ved å skrive hvert korts handling direkte på kortet.
Hva er forskjellen på Uno og blackjack?
Begge er kortspill med skjult informasjon og korte runder. Men i Uno spiller du mot motstandere som tar valg, og det finnes ingen fasit. I blackjack spiller du mot en dealer som følger faste regler, og det finnes et matematisk korrekt trekk i hver situasjon.
[HTML-ELEMENT 4: Kilder brukt til verifisering — settes inn her]
Uno er et rent underholdningsspill uten pengeinnsats, og denne artikkelen beskriver reglene slik de er fastsatt av produsenten. Uno er et registrert varemerke tilhørende Mattel. Denne siden er ikke tilknyttet Mattel.
Deler av artikkelen omtaler blackjack, som er et pengespill. Omtalen er utelukkende beskrivende og er ikke en oppfordring til å delta i pengespill. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år. Se Lotteritilsynet for informasjon om regelverket, eller Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40 hvis spilling skaper problemer.
