Uno

Uno er et kortspill som passer for både voksne og barn, kjent for enkle regler og rask spilleflyt. Det ble oppfunnet i 1971 av Merle Robbins i USA for å forenkle regler fra et tidligere kortspill. Siden da har spillet blitt en global suksess og et populært familiespill.

Introduksjon til Uno

Først lansert i USA i 1971, og nå er det et av de mest utbredte familiespillene i verden. Det kan spilles av to til ti personer, og det er særlig populært fordi reglene er lett tilgjengelige og fordi spillet gir rom for både strategi og spontanitet. I dag er kortspillet standard i mange hjem og passer like godt på hytteturer, i familiesammenkomster eller som tidsfordriv på reise.

Spillets gang og regler

Hver spiller får utdelt syv kort i starten av runden. Resten av kortstokken legges i en bunke, mens det øverste kortet snus for å starte kastbunken. Spillet går på rundgang, der hver spiller må legge et kort som matcher farge eller tall med det som ligger øverst. Dersom man ikke har et kort som passer, må man trekke ett nytt kort fra bunken.

Den som først klarer å sitte igjen med kun ett kort, må rope «Uno». Blir dette glemt, kan de andre stoppe spilleren, og han eller hun må trekke to ekstra kort som straff. Målet er å være den første som blir kvitt alle kortene.

Spillet følger samme type grunnlogikk som andre tradisjonelle kortspill, og det er interessant å se hvordan det deler trekk med spill som se sorteper regler, hvor man også må legge sammenhengende kort og forsøke å unngå å sitte igjen. Forskjellen er at det her legges mer vekt på farger, spesialkort og raske endringer i spillets dynamikk.

En runde kan vare alt fra fem til tjue minutter, avhengig av antall spillere og hvilke kort som trekkes. Spillet kan kjøres i flere omganger der man teller poeng, eller avsluttes etter første spiller har tømt hånden.

Strategi i Uno

Selv om dette tilsynelatende er et enkelt kortspill, handler det mye om timing og smart bruk av spesialkort. Et vanlig tips er å spare på kort som kan endre farge mot slutten, for å få fleksibilitet dersom man blir sittende fast. Det er også lurt å kvitte seg med de høyeste tallkortene tidlig i spillet dersom man spiller med poengberegning, ettersom kort med høy verdi kan gi motspillere flere poeng.

Å observere hvilke farger motspillerne mangler kan være smart. Hvis en spiller flere ganger trekker kort når rødt spilles, vet du at vedkommende ikke har noen røde kort. Det gjelder å huske hva som ligger ute og ta valg som gir kontroll over spillets retning.

Fordeler med å spille Uno

Kortspillet er lett å lære, og derfor inkluderende både for barn fra seks års alder og voksne. Det gir en felles aktivitet som kan engasjere flere generasjoner samtidig. Det sosiale aspektet er tydelig – spillere opplever både spenning og humor når uventede spesialkort endrer spillets gang.

Det finnes også kognitive fordeler ved å spille kortspill. Studier har vist at konsentrasjon og korttidshukommelse utfordres gjennom slike spill, og at oppmerksomhet og logisk resonnering styrkes. Kortspill kan bidra til å motvirke kognitiv svikt når de spilles jevnlig.

Varianter

I tillegg til den klassiske utgaven finnes det en rekke offisielle varianter. Uno Attack, introdusert i 1998, legger til en automatisk kortutskyter som gir spillet en mer uforutsigbar dynamikk. Uno Flip, lansert i 2019, har kort med to sider, der hele stokken kan byttes til en «mørkere» variant som endrer reglene.

Det finnes også digitale versjoner som spilles online, både på mobil og PC. Noen av disse tilbyr rangeringssystem og turneringsspill. Dette bidrar til at kortspillet stadig er relevant, over femti år etter lanseringen.

Spesialkort i Uno

Spesialkortet «trekk to» tvinger neste spiller til å trekke to kort. «Stopp» gjør at neste spiller mister turen. «Revers» endrer rekkefølgen. «Skift farge» gir spilleren mulighet til å velge ny farge, mens «Trekk fire og skift farge» både lar spilleren velge farge og påføre neste spiller fire kort.

For flere spillguider kan du alltid besøke bloggen vår her på nettsiden.

Ofte stilte spørsmål og svar